Uansett, i dette øyeblikk sitter jeg på skolen med pcen på fanget og kjeder rumpa av meg. Hører på verdens største fjortissang på iPoden og tenker at livet suger. Ja - vinterdepresjonene er i gang. FORDI NÅ HAR DET KOMMET SNØ. Jeg blir alltid i dårlig humør når bakken blir hvit. Jeg liker ikke kulde og det å bli våt på beina. Gi meg syden, sol og varme! Miss it like hell. Så nå tenkte jeg at jeg skulle flytte til syden (: Neida, joda.
Jodaså, her sitter nå jeg i mørket, helt alene og spiller egentlig the Sims 3, juhu? Ja, fritidsproblemer.com sånn egentlig. Men uansett, i går var det 31.oktober og halloween, hurra for det. Men i stedet for å gjøre som fjortiskidsa - dra på fyllefest, og i motsetning til de under 12, som gikk og tigga etter gammalt godteri, så tilbragte jeg kvelden/natta/dagen derpå med Lenemor.
Hva vi gjorde? Nja, det som er vanlig på jentekveld regner jeg med? Knaska godteri og så på Sex and the City, og ikke minst; nerda bilder på Facebook samt snakka trash om folk vi ikke liker og diskuterte Roj (internt). Kall det kjedelig, men det bragte tilbake minner som aldri vil bli glemt. Og flere skal det bli. SOMMEREN 2010 blir genial, gleder meg! I mangel på informasjon og detaljer å dele med dere, slenger jeg med et par sanger jeg har blitt hekta på, takke være Eriksen, faen ta deg! Neida, glad i deg jeg, søta <3
Omg, jeg sitter her å ser bilder fra Tyrkia turen, og savner det noe så sykt. Jada, jeg kom hjem på fredag, men deilig var det uansett. Og uka med Lene og Kamilla var herlig! Comeback til sommeren skal det garantert blir. Tyrkia savner nok Charlie's Angels vett. Herregud, jeg skrev nettopp 'vett' på bloggen. NEDTUR. Hvertfall, her er noen bilder:
Jeg er glad i deg jeg, Lene <3 Nydelige <3 Han med hestehalen. He knows we want him <3 Glise glise. Ikke mobb. Babes!
Vel, det var alt for denne gang, resten av bildene legger jeg ikke ut, i og med at hvem som helst kan rote seg inn her å se dem! Gud, må bare understreke at jeg gleder meg sinnsykt til lørdagen, sleepover at Lene's crib, hah! Blir awesome.
Oh my god, det er hundre år siden jeg blogget sist, og jeg har ikke savnet det en dråpe, unnskyld ærligheten (det varer lengst). Som mange vet så har jeg vært i Tyrkia siden 26. september, og kom hjem fredag/lørdag. Jeg har mye å fortelle, men siden jeg sitter på skolen atm, må jeg nesten ta det senere. Det eneste jeg har å si akkurat nå er at jeg møtte mange utrolige folk. Mange. Hadee!
HEI. Joda, på fredag var det Olympiske Leker på skolen, juhu? Selv om jeg er betegnelsen på latskap synes jeg at jeg gjorde en genial innsats som personlig heiagjeng for de jeg følte for å heie på. Altså de som mest sannsynlig kom til å vinne. Været var mer skiftende enn ei gravid, hormonell dame, og det endte selvfølgelig med regn. Men det gjorde ingenting, regn er herlig og satte prikken over i'en synes nå jeg. Alt i alt ble det en helt grei dag, og bytter gjerne ut vanlige skoledager, med sånne som det. Jeg hadde selvfølgelig ikke med meg kamera, men det var det andre som hadde:
Dagen i dag ble brukt til alt annet enn leksejobbing, hvilket er trist i og med at så godt som alle fristene er til i morgen. I stedet ble det noen tårer og mye snufsing. Ja - det er slutt mellom meg og Robert. Mange fikk sjokk etter at det nesten et og et halvt år lange forholdet tok slutt, men sånt skjer noen ganger. Ingen kan klandres for det. Jeg forteller desverre ikke i detaljer på internett, da jeg synes det blir å blottlegge private ting, beklager.
Jeg sitter nå med skolepcen og tenker tilbake på de flotte stundene, og ergrer meg over at jeg ikke har noen fotografiske bevis her! Da må jeg nok over på den andre pcen. Kanskje jeg gjør det i morgen? Slenger med det eneste bildet jeg fant: Tatt 10. mai 2009, i konfirmasjonen til min søte kusine.
Hallo i luken. jeg tenkte jeg skulle joine trenden om å poste bilde av tatoveringa si. Jeg veit ikke om jeg har lagt det ut, faktisk? Hvis ikke får dere en reminder, så snill er jeg. Uansett: helt ærlig er den bare en time og rød og hoven. Jeg har ikke oppdatert meg på bilde-av-tatoveringen-min-fronten. Ta til takke med det dere får! Hadebraa!
I MISS YOU. More than you can imagine, actually. You were so sweet, kind. Caring, amazing. A good friend. So, WHY?!
Hihaheho. Jeg er og blir latterlig. Men det får så være. Camilla skjønner meg. As always.
Uansett. Skolen har startet for fullt nå, og jeg føler stresset kommer sakte men sikkert. Historie, norsk, gym, matte. Blah, jeg liker det ikke! Så forhåpentligvis blir det sydenferie om en månede. Vær så snill, kjære mamma?! Jeg synes jeg fortjener en tur til Tyrkia nå. De som kjenner meg vet at skole er ikke min greie. Eller, det er vel bare at Eiker VGS ikke er min greie. Tenk dere å gå på en skole der du kanskje har 2-3 venner, gøy? NEI. Jeg vil understreke at jeg i dette øyeblikk sitter helt alene på biblioteket med Taylor Swift (!!!!!!!!!) på full guffe, og tenker på hvor kjipt livet kan være. Gimme peace.
Did I mention that I miss you?
Gah, jeg må stoppe. Jeg blogger like unødvendig hver gang jeg setter meg ved tastaturet. Burde jeg kanskje heller ha et tema? Eller skal jeg fortsette å skrive ned alle de random tankene som farer rundt i hodet mitt? DILEMMADILEMMA.
Jo, forresten. Jeg har fått en sitte-buddy i klassen nå. Etter å ha nytt å sitte alene bakerst, kom det i dag en italiener, og han heter så mye som Andrea. Ja, AndreAAAA. Og han kan svært lite engelsk, og ikke noe norsk. Hvilket gjorde det problematisk å kommunisere med ham, og jeg var i tillegg så uhøflig og introduserte ikke mege selv engang. Jeg gjør det i morra. Hvis jeg tør.
Men nå skal jeg surre litt. Like always, og deppe over at jeg har sløst bort plass på ennå et meningsløst innlegg.
Hei og hopp. Sorry for ekstremt dårlig med oppdateringer. Desverre har jeg ingen god unnskyldning heller, så sånn får det bare være, lev med det. Jom hvor skal jeg begynne? Jeg har så vanvittig mye å fortelle, men 90% passer seg ikke å dele med hvem enn som somler seg inn her, så det eneste jeg har å meddele til å begynne med er; I HATE SCHOOL. Aw, newsflash, eller hva? Neida. Joda. Hihaheho. Nei gud, egentlig tid for senga kjenner jeg. Men orker ikke å gå hele to meter. Sitter så godt.
Jo, jeg har hatt besøk av verdens herligste solstråle i helga, nemlig Camilla. Søtere jente skal man leite langt og lenge etter. Hun bestemte seg for å komme allerede fredag ettermiddag for å gjøre dagen min bedre, og noe av det første vi gjorde var å benke vårs ned i senga med sjokolade og High School Musical 3 på flatskjermen. Si hva du vil - jeg digger'eeee. Skulle ønske jeg kunne fortelle om alle de kule utfluktene vi har hatt, men desverre har vi bare hatt kvalitetstid med TV'en. Takk gud for 'Sex and the City'-samleboksen sier jeg bare. Koslig helg! Tja, etter hun dro hjem for hundre timer siden har jeg sittet og savnet henne som en gal, i og med at det er lenge til jeg får sett henne igjen. SØTA!
I morgen/dag er det mandag og skolebenken venter. Yay. Eller bare ikke. Så egentlig burde jeg legge meg. Engelsk, norsk og historie venter meg om 7 korte timer. Gah, hadebraa!
Å hei du! Snakker vi 3 meter lange poser under øynene og kråkereir på hodet? Å jada. Sånn ser man ut når man legger seg tidlig forfdi man tror man kan sove lenge dagen etter. Men neida, her blir man dratt opp kl. 08:00 for å rydde (som jeg skrev i forrige innlegg). Jeg begynner ikke på skolen før 12:05 i dag, og tenkte jeg kunne sove til i allefall kl. 10:00, men neida. Så tapet av nattesøvn synes tydelig. Ser jo på lang vei at jeg fortsatt er et helt annet sted. Sammentrykket munn og nærmest skjelende øyne. Ikke bra, hvordan skal jeg klare å ha matte og tysk i dag. Si det! Men uansett, med det opplagte trynet skal jeg snart rote meg til skolen, men jeg orker hverken å ordne meg, eller sminke meg. Noe som er i seg selv patetisk i og med at dette bare er 3. dagen på skolen. Og allerede er jeg sliten av å stå opp tidlig for å dra på meg maska.
Tittelen kommer jeg tilbake til i et annet innlegg senere i dag, akkurat nå tenkte jeg bare jeg skulle meddele at jeg sto opp 4 timer før jeg skulle på skolen, for å rydde. Min søte bestevenn, Camilla, kommer i dag, og mamma tror at hun er allergisk mot rotet mitt. Som vi sier - det er ikke rot. Det er hjemmekoslig med et litt annerledes system. And she love it, jeg bare vet det. Uansett, hittil har jeg tatt opp èn genser fra gulvet, og er mega stolt. Neida, joda. Kanskje! Men jeg får rydde videre, og komme meg på skolen. Oh joy..
Å, så snill jeg er som slenger med det første bildet jeg fant på mobilen min! Joda, jada, hadebraa!
Okay, jeg har ikke maling opp til knea, men det sprer seg fra fingertuppene og opp til albuen. Samt en liten dert i håret og litt i fjeset. Namme. Akkurat nå sitter jeg på doen til Heidi (oppå lukket, vel og merke), mens hun sminker seg. Fordi hun skal spille fotballkamp. Noe jeg synes er unødvendig, ettersom hun hadde jo helt fin sminke fra før. Men hver sin lyst. Hihahe?
Men nå skal vi spise, så kommer et mer utfyllende innlegg seinere i kveld. Hadebraa!
Haha, update. Latterlig ord. nesten like latterlig som 'svelge'. Men den saken tar vi en annen gang!
Jeg står med klær opp til klærne og prøver ferbrilsk å rydde rommet mitt. For tiden ser det ut som en slagsmark, så det er på tide. Utover dagen aner jeg egentlig ikke hva jeg skal gjøre, så kjedelig er jeg. Det er mulig jeg skal leke byggmester Bob hos ei søt jente etterpå, hvis hun trenger mine superkrefter i dag. Hvis ikke kan jeg jo utføre magi i morgen også. I have no limits. Greit, nok selvdyrkelse. Um, ja.
Okay folkÆns! Jeg fikk høre fra en gammel venn at jeg er en utroligdårlig blogger. Okay, det er ikke sant, men det ble påpekt at jeg oppdaterer lite. Og det skal jeg ta til meg. I allefall for nå.
Men så var det det å rote fram noe å skrive om. Ærlig talt, hva vil folk tro når det mest spennende som skjedde i dag var at jeg så Bride Wars for hundrede gang? Nei, jeg vil skrive om Tyrkia. Igjen.
Gah, jeg vil tilbake. Jeg føler nesten at livet mitt stoppet opp der, av en merkelig grunn. Som om en del av meg ble igjen der. Ikke tro jeg er gal, selv om det er godt mulig at den tilstanden har inntatt meg. Jeg savner palmene. Varmen. Å svette selv om jeg står rett opp-og-ned. Jeg savner bikkja og elektrosjokket. Og vifta dems! Jeg savner den svarte himmelen om natta, jeg savner de små, korte vindpustene i nakken. Jeg savner utsikten fra hotellet. Jeg savner MerteBert. Jeg savner femte hjulet på vogna, og han med skoa. Jeg savner stefaren min og familien hans. Jeg savner havet, bassenget. De bråkete ungene. Å sovne til 'Innocence' og bli vekt av Camilla. Jeg savner å bli mast på om at jeg bruker lang tid på badet. Jeg savnermafiabossen. Jeg savner løskatten Mia. Jeg kunne badet en time på Dimcay hvis jeg fikk dra tilbake. En time! De som har vært på Dimcay vet at det ikke er bare-bare. Jeg kan ta et bilde med han mannen som maste så fælt om det. Jeg kan løpe rundt hele borgen 5 ganger! (Okay, 1!). Jeg vil tilbake..
.. heldigvis skal jeg tilbake om 44, lange dager! I mellomtida må jeg bare overleve skole og hvithåra nugattibokser. Jeg kan jo klare det, ikke sant? Og forhåpentligvis skal verdens beste venn bli med igjen. Tyrkia kan aldri bli det samme igjen, uten henne.
Camilla, du er virkelig verdens beste. Jeg kan ikke tenke meg noen andre å tilbringe svette og klamme dager med! Ingen andre takler mine halv-frekke kommentarer. Du er den eneste som skjønner at jeg ikke mener det jeg sier. Og at jeg egentlig bare er veldig, veldig glad i deg! Du er den eneste som jeg aldri kan bli sur på, ikke mer enn i to sekunder i allefall. Hvem andre skal jeg dra med inn på do hver gang jeg føler jeg ser misforma ut? Hvem andre skal følge meg overalt fordi jeg ikke vil gå aleine? Hvem i huleste skal jeg synge remixen av 'Why?' med, hvis ikke du er der? Det hadde ikke eksistert noe remix uten deg uansett. Hvem andre skal mobbe blåmerka, og arra mine? Jeg ville ikke bytta deg inn med noe i verden. Selv om det hørtes.. rart ut. Du skjønner hva jeg mener, det gjør du alltid!
Camilla, du er utrolig. Jeg har aldri kommet hjem med så mange gode minner fra èn sydentur, som jeg gjorde nå. Du må være med i høst også. Og til sommeren igjen..Og høsten etter det, og alle andre gangene. Etter vgs har vi vår egen plan. Så, du veit hva jeg mener når jeg sier at de neste dagene må du klistre på deg englefjeset og smiske til rumpa tar deg, okay? I love you, honey! And you know it.
Tyrkia er liksom vår greie nå. Folk må bare takle det. Okay, RunePune?
Oioi, ekstremt lenge siden jeg har oppdatert, men har vel ikke skuffet noen lesere. Hadde det vært Ida Wulff hadde Norge gått under, men her er det bare.. Nei, det er ingenting! Uansett, jeg har nå vært i Tyrkia i to uker med verdens beste venninne, og gleder meg allerede til neste tur med henne. Vakre jenta. Camilla/Camzy, ai løw ju. På god gammaldags fjortisstil. Er jeg ikke skjønn? Nei. men uansett, i stedet for å fylle opp bloggen med unødvendig kjas, legger jeg inn noen bilder. Ikke at det ble så supermange. Vi hadde det for morsomt til å dra opp kameraet og 'fake a smile'. retten og sletten. Hvertfall, here you go: DIMCAY Sånn går det når man er ute hele natta. Never again! Eller, jo.
Søta!
*Insert a fjortis-comment here*
RUSSISK-TYRKISK BRYLLUP
Nei Camilla, jeg gidder fortsatt ikke å fjerne de røde øynene..
Mia elsker meg. Innerst inne! BASSENGET/SECRET PLACE/THE LOVE CAVE?
Neimen, for et par positive mennesker!
.. Jeg har faktisk flere. Vi tok ikke bare 13 bilder. Men resten passer seg ikke å publisere på internett. Og som dere ser, jeg gadd heller ikke å resize bildene, så de får bare være utydlige. Blogg.no er slem med bildene når de blir forminsket. Men men, nå skal jeg gå å skrape sammen penger til toget i morra. Alt for min kjære Camilla!
Heihei! Jeg følte at det kanskje var på tide å oppdatere? Jeg har jo vært ekstremt syk, og senga har vært min beste venn i omtrent ei uke. Jeg er langt i fra frisk, men føler meg mye bedre, og jeg er jo halvt neddopa på antibiotika uansett, så da er alt flott. Uansett, i dag kommer Camilla, og i morgen drar vi til Tyrkia, noe jeg gleder meg til selvfølgelig! Det blir superdeilig og avslappende. Alt jeg ønsker nå, er bare at feberen går ned i løpet av dagen, så jeg ikke ender opp som en kokt hummer på stranda i overimorgen. Jeg tviler på at jeg får blogga de neste to ukene, gidder ikke geeke PC når det er så mye annet som kan gjøres (er man i syden, så er man i syden), så jeg kan heller ramse opp det jeg vet skal skje fremover:
Gå opp 5 kg etter for mye godteri på flyet. Bli klam og deilig på bussen til hotellet. Ligge ved bassenget/på stranda og fremkalle tidlige rynker og hudkreft. Dra på forskjellige turer rundt i Alanya! Bruke masse penger på unødvendig ræl. Savne kjæresten. (Klisjè?) Få saltvann i øynene. Ha det ekstremt gøy.
Også slenger jeg med et bilde så klart! :
En liten del av hotellet vi skal være på + rundt halve bassenget.
EDIT: forresten! Jeg må bare si at det er utrolig morsomt at 09.07.09 hadde jeg 260 sidevisninger. Siden da har jeg hatt under halvparten. Hehe?
Hei! Deilig, deilig. Her ligger jeg, med nesten 40 i feber og ligner mest på en kokt hummer i trynet. Jeg kjenner øynene svale sakte nedover, og at det dummeste jeg har gjort hittil i dag, er å logge meg på pc'en for å skrive blogg-innlegg. Hodet dunker, munnen er tørr og kroppen er slapp. Deilig? Nei, ikke egentlig. Jeg bare håper jeg blir bedre innen onsdag, for da kommer Camilla. Og på torsdag - ja da er det tid for syden, ikke sykdom!
Damn, jeg hadde skrevet et veldig, veldig langt innlegg nå, som omhandlet alt fra lilla neglelakk til Ulrikke Lund, men selvfølgelig klarte erte-hjernen min å slette alt. Og det var umulig å få det tilbake. Æsj. Så da tar jeg en spansk en, som mange andre bloggere gjør. nemlig å skrive disse få linjene, og slenge inn et bilde, bare for å fylle opp.
Oh my god, hun gjør narr! Nei, ikke gjør det'a. Jeg har sittet/ligget her i flere timer nå, og prøvd å fikse bloggen, så den ser litt mer respektabel ut. Ingen vil hjelpe meg! Så da var det fram med hjernecellene som har gjemt seg godt bort etter sydenturen. Uansett, jeg har fikset ting sånn ca sånn jeg vil ha det, bortsett fra at jeg mangler header! Noen som vil lage en til meg? Jeg har ikke Paint Shop eller andre redigeringsprogrammer, og det er vanskelig å få til noe seriøst i Paint, så. Vel, siden det kanskje er to personer innom her i uka, så blir jeg nok ikke overøst med forslag. Jaja. Jeg får ligge å være mer syk jeg nå da!
Å! Forresten, i går ble fargelinsene mine sendt. Jeg gleder meg som et barn på julaften til å få dem!
EDIT: noen som vet hvordan jeg får vegg Google reklamen?
Jepp! Da var det gjort, for hundrede gang har jeg bytta tilbake til blogg.no igjen. Som dere ser (eller ikke, siden jeg har ingen faste lesere) har jeg bare flytta over de aller nyeste innleggene fra den gamle, til denne. Så her hopper det rett fra april til juli. Siden alt bare er klipp og limt over, er det bare et par minutters mellomrom mellom hvert innlegg - så nei, jeg skriver ikke som en gal.
Designet er like bart som ei barnerumpe, det blir vel sikkert fiksa på. Hvis noen vil så er det bare å hjelpe meg!
Bare for å bevise at jeg FAKTISK har blitt litt brun. Og sevfølgelig for å henge meg på fjortis-bølgen. Naht. Hihaheho.
Legg spesielt merke til at det ser ut som jeg har ekstremt tynne bein, og at det ligger i en rar vinkel. Haha?
Æ Ø Å! Gud, det føltes herlig. Vel, nå er jeg hjemme igjen fra Tyrkia, og savner det allerede. Men utrolig deilig å få være med kjæreste, familie og venner igjen da! Samtidig savner jeg de flotte folka jeg ble kjent med der. Men om 12 korte dager møter jeg de igjen. Og da skal verdens søteste jente være med. Funfunfun! Jo, jeg må fortelle om min forvirrende hjemreise: Min mor fikk desverre en eller annen rar sykdom og måtte på sykehuset rett før jeg skulle dra til flyplassen, så hennes mann skulle bli med meg i stedet. Så var vi vel framme, og jeg hadde kramper i nakken etter å ha sovna i bilen. Great. Vel, etter jeg fikk sjekka inn bagasjen var det på tide å komme seg gjennom passkontrollen, og lenger enn dit kom ikke min mors mann. Så deretter var jeg aleine. Heldigvis er tyrkerne der veldig veldig snille, og en liten tass som kunne 2 ord på engelsk, fulgte meg til gaten jeg skulle gjennom. I felt safe. For now.. Jeg sjekka skjermene, og det stod 'OSLO: now boarding', så jeg fulgte etter folkemengden, og inn på bussen som skulle ta oss til flyet. Vel framme så jeg meg rundt, og på billettene folk holdt i hånda. Hm, alle skulle visst til Frankfurt. Så lyttet jeg etter norske ord, men nope, ingen snakket norsk. I all panikk ringte jeg min mor i halvkvalt gråt og sa at jeg ikke visste hvor jeg var. Hun skulle ringe sin mann, og han ringte tydeligvis til flyplassen, for det kom er dame og tok meg med til riktig sted. Og gjett hva; hu kjefta på meg og sa jeg var uansvarlig. HALLO, så ikke hu som tok billetten min at det stod Oslo? Teite kjerring. Det var hun som var uansvarlig og ikke sjekket billetten, ikke jeg. Det stod jo Oslo på skjermen? Uansett, jeg ble fraktet inn på riktig buss, og hjertet mitt dunket gjevnere da jeg så flyet jeg skulle på. Men likevel klarte jeg ikke å stoppe gråten før vi hadde vært ca en halvtime i lufta.
Så, etter mye sutring klarte jeg å tørke vekk krokodilletårene og dra fram boka mi. Tenkte at turen skulle gå fort, jeg elsker jo å lese, det gjør at jeg slapper av. Men plutselig ble jeg iskald. Jeg hadde på meg sommerkjole, og selvfølgelig hadde jeg pakket vekk alle jakker. Smart, Angelica! Og da ble det til at jeg vrei meg rundt og trakk knærne oppunder haka. Da jeg spørte flyvertinnen om de hadde et pledd, smilte hun og sa nei, fordi folk stjal dem. Så da bare satt jeg der da.
Etter rundt 5 minutter (like før jeg begynte å hakke tenner) sa damen ved siden av meg at hun hadde med seg en skinnjakke og at jeg kunne få låne den. Ah, lys i tunnellen! Så da ble jeg bittelitt varmere, og kunne konsentrere meg om boka. Yay!
Vel hjemme drakk jeg ett glass melk, spiste ei kald pølse, og tok en bit av melkesjokoladen i skapet. Tre ting man ikke får i Tyrkia. Og så rett i seng.
PS: jeg orker ikke rote fram et bilde. Dere får ta til takke med teksten. Hadebraa!
Jazjaz, i dag er det straka vegen heimat da. Jeg bâde gleder meg og ikke til â dra hjem igjen. Jeg gleder meg fordi jeg endelig fâr sett min kjaere igjen, men jeg kommer til â savne alle de flotte menneskene jeg har mött her! JADA, jeg skal ned igjen om bare 12 fâ dager, men da skal jeg ha med meg verdens beste jente, og jeg har lovt meg selv at hun ikke skal lide her nede, sâ.
Neida sâ.. Denne turen her var kun for â samle krefter og komme meg litt ovenpâ, hvis jeg kan kalle det det. Derfor har det bare vaert meg og min mor + hennes mann. Og jeg synes det lett blir kjedelig uten jevnaldrene i naerheten, men heldig som jeg er var det mange av dem her, og de var like 'ensomme' som meg.
Og som jeg skrev i innlegget under - jeg ble dratt med pâ DISCO (!!!!!!!!) i gâr, og det var.. interessant.
Jeg har fint klart og styre unna disse overfylte, klamme discoene, da det â drikke seg drita pâ vodka og redbull ikke er saerlýg fristende. Men sâ klart, hvis det â dra med seg förste og beste mann hjem til hotellet for sâ â vâkne opp dagen etter med noe som slettes ikke var like deilig som det du syntes kvelden för, er det som mâ til for at du skal fâ en fin ferie, da kan jeg si at havna i Alanya er fullt av slike steder. Jeg tror den ristende bygningen jeg satte föttene mine motvillig i i gâr het Robin Hood. I fölge engelsk-jente-1 var den bare awesome , mens engelsk-jente-2 syntes Katakombe (eller hvordan det skrives) var mye, mye bedre. Sâ fint da, de sâ helt like ut for meg.
Josh da, denne ferien har heldigvis dreid seg om mer enn slaksete discoer og nattklubber. Jeg har blant annet nesten bosatt meg pâ stranda. Gah, det er sâ mange rare mennesker der. Etter â ha stekt flesket altfor lenge, skulle jeg ta meg en herlig dukkert i det vakre, blâ vannet. Jeg tror virkelig ikke det var Stille-/Döde-/Middelhavet (jeg vet aerlig talt ikke hvilket hav det er) jeg badet i, men russer-havet. Gud sâ mange russere. Jeg fölte meg nesten bortkommen der jeg ble slengt overalt av de 4 meter höye bölgene og krasjet i Natasha/Rabasha/Kasha/Sasha/Masha. Men men.
Siden vi har bodd i leilighet disse to ukene, har det ikke vaert et badebasseng og bade i. Det som tilhörer denne blokka er rundt 1x1 m og ligger nesten i konstant skygge. MEN SÂ, fikk jeg vite at min mors manns fetter (skjönner?) eier en slags vannpark (som jeg skrev om i forrige innlegg), og vi kom gratis inn, nettopp fordi eieren er min mors manns fetter. Sâ da fant jeg en liten avkobling fra alle russerne.
Nâ har forresten endelig sola bestemt seg for â komme fram, noe jeg har sittet og ventet pâ i over en time. Jeg vâknet av at leggene mine klödde som et helvete, jeg hater mygg! Og nâ fâr jeg ikke sove igjen. Nemlig. Men men, nâ skal jeg slutte â vaere internett-hore, og heller lese mer i en bok. KINESEREN, ja, fantasifull tittel. Vel, hadebraa!
PS; Unnskyld for enda et langt, meningslöst innlegg.
Jess, pâ tide med noen fâ, dârlige bilder? Mhm, det synes jeg ogsâ:
De to förste bildene er fra.. ehm.. Dimçay? Ikke spör meg hvordan det skrives, jeg husker det kun vagt. Jo, det var greit nydelig der, virkelig. Tyrkisk natur er ikke ille i det hele tatt! Hvis jeg ser bort i fra at 'bassenget' var fylt med fjellvann, og at det var lettere iskaldt. Men det var spesielt var det at det var gjennomströmmende vann konstant. Det var en foss, og sâ var det en 'mellomstasjon' som var forma som et basseng, og deretter rant fjellvannet ut i en elv.. Jeg vet ikke om det var forstâelig i det hele tatt. Det mâ vel kanskje oppleves.
Det her er egentlig mer en inside joke jeg ikke orker â forklare. Det du ser pâ bildet er min mor som legger pâ svöm, resten er ikke morsomt for dere. Og jo! Jeg mâtte selvfölgelig pâpeke at jeg ogsâ er med pâ bildet! Og jeg husker ikke helt hvor det bildet ble tatt. I en park med masse sklier og basseng etc, noe som minnet litt om Sommerland i Bö.. bare titusen ganger mindre.
Nammeeee.. i allefall litt. Egentlig er det mest morsomt. Den lille energibomba der danser konstant, og han liker (sa et par fulle tenârings-dansker) â avslutte kvelden med noe som ligner lapdance. Bare oppâ en stol. Jeez, han er en fornöyelse og se pâ, og da mener jeg fordi han har nok energi til en familie pâ ti. Göyaaalt. Yay. Mhm. Neida. Joda.
Her fölte jeg tydeligvis veldig for â vise fram etterveksten min, samt brife med afroen som inntar hodet mitt under hver sydenferie. Og jeg lover pâ tro og aere; Hâret mi er faktisk ikke sâ gult IRL. Promise!
Der fikk dere 5 helt unödvendige bilder.
Forresten! Jeg har ingen böker â lese akkurat nâ. Jeg leste ut Breakýng Dawn pâ flyet hit, og i gâr ble jeg ferýg med Tusen Strâlende Soler, sâ ja. Forslag?
Meeeeen! Da stakk jeg for â dusje. For to engelske jenter pâ min alder (det er et typiskt kjennskap. De kjenner noen som kjenner noen som vet om noen som kjenner meg. Pluss at de bor i leiligheten ved siden av. Nemlig)som ikke klarer â styre seg nâr de er i naerheten av en bar, klarte â tvinge meg med pâ.. hold dere fast - DISCO! Sâ nâ fâr det stâ til. Hadebraaa, önsk meg lykke til!
EDIT: jeg vet bildene er oversized.
TYRKIA! Mmmm, I love it. Really. Noenganger er det sâ klart slitsomt med konstant sol, og nesa mi har jo blitt fin og röd, men alt i alt - herlig! Desverre skal jeg hjem i morgen, men kommer enda brunere tilbake med min elskede Camilla - etter kun 12 dager i lille Norge, som jeg hörte hadde rundt 30 varmegrader om dagen. Deilig! Er sâ glad for at det er Camilla som skal bli med. Jeg liker â tro at vi er like gale, og at det kommer til â sette kirsebaeret pâ Tyrkia-ferien. Jeg beklager virkelig at jeg ikke har lagt ut noe saerlýg bilder, skal gjöre det etter jeg har vaert ute â sleika mer sol. Liten oppdaterýng, jessssss. Hadebraa!
Aw, det er sâ ufattelig deilig â vaere solbrent, eller hva sier dere? Sleng pâ litt svette og trötte öyne, sâ har dere meg. Sânn gâr det nâr man sovner i sola. Jepp. Armene mine ser ut som halvkokte hummere (er det sânn det skrives?), mens resten av kroppen er snöhvit. I allefall nesten. Jeg fölte meg relativt brun da jeg var hjemme i Norge. Nâ ser jeg ut som.. ja, noe rart noe!
Ehm, ja. Der er beviset pâ beskrivelsen over. Legg ekstra merke til de trötte öynene. Sânn gâr det nâr du velger â vaere ute halve natta og sove midt pâ dagen. (I sola sâ klart). Nammeee. Om bildet er for stort.. Ja, da fâr det bare vaere det. Siden alt her er pâ tyrkisk brukte jeg ca en halvtime pâ den lille redigeringa av bildet. I PAINT! Og i dag tok jeg bryet og trykte CTRL + ALT hver eneste gang jeg skulle skrive i. Klapp henda for den!
Joda sâ, hadebraa!
Angelica. 16 år. En snøfylt dag i '92 kom det ei tulle med svart hår og blå øyne til denne forskrudde verden. Hun vokste opp til å bli en random, forvirret, småfrekk, som oftest veldig snill, og kanskje litt sarkastisk jentunge som drømmer om å flytte vekk fra bondelandet og kumøkk-lukta tvers over gata. For mye informasjon? Nei. Hun elsker musikk, men er tonedøv og kan ikke et grep på gitar. Hun er utrolig glad i vennene sine, mens falske folk brekker hun seg av, og utover det nyter hun livets glade dager.